Går skolemiljøsaker på tilliten løs? - del 1
Del 1: Den vanskelige tilliten
På vei inn i rundkjøringen, litt raskere enn det jeg strengt tatt burde, møter jeg blikket til sjåføren i en innkommende bil fra venstre. På et øyeblikk har jeg vurdert at jeg kan gi klampen i bånn og unngå en kollisjon, men kun dersom jeg samtidig antar at den andre sjåføren ikke gir klampen i bånn. For da smeller det.
Det går fint. Verken hun eller jeg var interessert i en kollisjon, men ganske enkelt å komme seg raskest mulig videre.
Jeg stolte på egne antakelser, men dette handler ikke om tillit. Å kjøre bil på trafikkert vei er et virvar av beregninger ut fra et kost/nytte-perspektiv og selvinnsikt. Hvis du trår på gassen, forholder jeg meg til det, på samme måte som at jeg trår på gassen dersom du avventer. Hvis vi begge trår til samtidig, kan vi kollidere, og det kan ha svært store kostnader.
Hvordan håndterer vi gass- og bremsepedaler i møte med frustrerte og sinte foresatte? Som om vi er på vei inn i en rundkjøring, hvor vi vil minimere risikoen for egne kostnader og maksimere sannsynligheten for egennytte? Eller som en arena for å skape tillit?
Tillit er vanskelig. Og iblant er det vanskelig å tråkke på bremsen. Derfor tar det tid å bli en god sjåfør. Vi trenger trening. Tillitsbygging i vanskelige møter trenger også trening. Hvordan trener du deg selv og dine medarbeidere på tillitsbygging i møte med foresatte?
Vi er, begge parter, representanter for det samme barnet eller den samme ungdommen, men vi representerer ulike fortellinger om barnet. Eleven, rettighetshaveren, del av et gruppe-, trinn- og skolefellesskap, den lærende, den vi skal danne og utdanne. Den andre fortellingen er foreldrenes – barnet/ungdommen som det sårbare, det eneste viktige, fylt av følelser, forventninger, forhåpninger, og i skolemiljøsaken også fortvilelse.
Vi kan aldri fullt og helt forstå eller føle på det foreldrene føler på. De kan aldri fullt og helt forstå eller føle på det ansvaret vi har for eleven, elevene og de ansatte. Foreldrene må stå i rollen som foreldre, selv om de begge kanskje også jobber som skoleledere. Skolelederen må på samme vis stå i rollen som skoleleder, selv om hen kanskje har barn eller barnebarn.
Det er kanskje, på kort sikt, nyttig for oss selv å unnlate å ta inn frustrasjonen fra den andre siden av bordet, forholde oss kalde og rasjonelle til det som kommer og unngå den emosjonelle kostnaden å bli for berørt. Men på litt lengre sikt vil dette som oftest koste mer, i økt frustrasjon og mistillit fra foreldrene side, hvor mistilliten kan rette seg både mot skolen som helhet og oss selv som skoleledere. Ikke særlig tillitsskapende, og ikke særlig nyttig.
Vi kan altså ikke bare tråkke på gassen og kjøre videre. Vi må akseptere situasjonen, som kan være både ubehagelig, trykkende og krevende. Og vi må være fullt og helt til stede.
Dette innebærer at veldig mye står på spill: ordene vi bruker, hvordan vi uttaler dem, når vi uttaler dem, til hvem, hvor vi har festet blikket, hvilke følelser vi uttrykker med blikket, kroppsspråket vårt, hvordan vi sitter i rommet, hvordan vi leder og rammer inn møtet, hva slags historikk vi og foreldrene – og barnet/ungdommen i sentrum – alt dette og mer til er hva vi bør tenke gjennom både før, under og etter møtet.
I møtet kan vi gripes av ord, blikk, kroppsspråk hos den andre, og deretter respondere emosjonelt på en måte som gir møtet en ny retning. En kritisk kommentar, kanskje ren sarkasme, fra en foresatt under et møte, kan sparke beina under våre intensjoner om å opptre ryddig, høflig, vennlig, saklig og tillitsbyggende. Den andre gir klampen i bånn og gjør at vi brått blir usikre sjåfører. Vi fanges av egne følelser og klarer ikke å la være å vise irritasjon. Denne irritasjonen kan være vann på mølla for foresatte som mangler tillit til skolen. Resultatet av møtet kan bli svekket tillit.
Derfor er det klokt å ha med en bisitter, enten en annen fra ledergruppa eller en fra støtteapparatet, og det er svært viktig å trene på slike møter. En frustrert forelder kan brått stå på døren, og da skal vi kunne ta hen imot på beste mulige vis.
IMTEC tilbyr slike treningssituasjoner via PTL – På tilliten løs!. Les mer: https://imtec.no/vare-tjenester/tillitsferdigheter
Skrevet av: Jostein Alberti-Espenes
Sist endret: 11.06.24