Skal elevene bestemme alt nå?
Vi er midt i et personalmøte på en skole, og rektor har nettopp snakket om hvor viktig det er at lærerne legger til rette før elevmedvirkning i timene sine. Utsagnet i tittelen kommer fra en lærer som er frustrert over denne økte forventningen til elevmedvirkning. Som skoleleder kan det være lett å avfeie slike utsagn med å tenke at dette kommer fra en lærer som mangler endringsvilje. Men forskningen viser noe annet.
Det viser seg at elever, lærere, skoleledere og skoleeiere noen ganger har ulike forståelser av hva elevmedvirkning er, og at det dermed lett kan oppstå misforståelser. Noen tenker at elevmedvirkning handler om valg av vurderingsform eller arbeidsmetode, mens andre tenker at det også handler om en holdning og et tankesett hvor elevene må være subjektet i sin egen læringsprosess og demokratideltakelse. Og den vanligste misforståelsen er at en tenker at elevmedvirkning innebærer at elevene nå skal bestemme alt, og blir da usikker på sin rolle som lærer eller leder i dette (KS Konsulent & Oxford Research, 2022).
Intensjonen i LK20 er at elevmedvirkning skal bidra til en mer aktiv elevrolle i læringsprosess og demokratiforståelse (Utdanningsdirektoratet, 2024). Dette er viktig for at elevene skal kunne oppleve både tilhørighet til og å kunne påvirke sine omgivelser. Ved å arbeide frem en felles forståelse av denne intensjonen, vil det kunne bli lettere å finne gode måter å styrke elevmedvirkningen på i egen skole.
Men hvordan kan en komme frem til en felles forståelse? Det er tre ting som kan være viktige å tenke på da:
-
Hvordan definerer vi elevmedvirkning med våre egne ord på vår skole? Defineres det likt av elevene, lærerne og lederne?
-
Har vi noen gode praksiseksempler som kan illustrerer hva vi mener med god elevmedvirkning? Og er elevene, lærerne og lederne enige i at dette er gode eksempler?
-
Klarer vi å lage en enkel visualisering i form av en tegning, en modell eller et symbol som kan hjelpe oss å forestille oss hvordan vi ønsker å ha det når elevmedvirkningen gjennomsyrer hele skolen?
Disse grepene kan bidra til en mer felles forståelse av hva elevmedvirkning er på vår skole i dag. Det kan også bidra til å gi innsikt i hva som skal til for å styrke elevmedvirkningen fremover.
De skolene og kommunene/fylkeskommunene som lykkes best med elevmedvirkning i dag, er de som har jobbet frem en slik felles forståelse, og som har erkjent at innsatsen må rettes på flere steder samtidig (KS Konsulent & Oxford Research, 2022). I hovedtrekk handler det for det første om tiltak rettet mot alle aktørene på et personlig plan; en felles forståelse, kunnskapsgrunnlag og en holdning som viser at elevene er hovedaktørene i sin egen læring, utvikling og demokratideltakelse. For det andre handler det om strukturelle tiltak; at det settes av tid i møter til å hente inn og reflektere over elevenes stemme, og at skoleeiere og skoleledere også setter det på sin egen agenda og ikke overlater arbeidet til læreren alene. Og for det tredje handler det om at elevmedvirkning gjennomføres i praksis, at det ikke forblir gode holdninger og gode refleksjoner, men at det blir en naturlig del av lærers, skoleleders og skoleeieres daglige handlinger.
Lærere, skoleledere og skoleeiere har et viktig oppdrag med å styrke elevmedvirkningen fremover. Elevene skal ikke bestemme alt, men de må bli gitt muligheten til å kunne delta aktivt og å kunne påvirke sine omgivelser. Kort sagt bør elevene være hovedpersonen i sin egen læring og utvikling.
Skrevet av: Marlen Faannessen
Sist endret: 08.05.24
Litteratur:
KS Konsulent&Oxford Reasearch. (2022). Elevmedvirkning. FoU om hvordan elevmedvirkning kan strykes i norske skoler i tråd med nytt læreplanverk. «Når elevene blir sett på som ressurser».
Utdanningsdirektoratet. (2024). Læreplanverket. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/