Skal barns læring avgjøres av lommeboka til foreldrene?
Et barn sitter med leseboka foran seg. Ordene danser. Konsentrasjonen brister. Hjemme er det lite ro, og foreldrene har nok med å få hverdagen til å gå rundt. Barnet vil lære – men hverdagen legger hindringer i veien.
Dette skjer i Norge, også i år, midt i en valgkamp. Politikerne snakker om skole, skatt og økonomi. Men det mest grunnleggende spørsmålet er dette: Har alle barn like muligheter til å lære?
Tall fra Utenfor-regnskapet viser at stadig flere barn vokser opp i familier med økonomiske utfordringer. NRK har de siste årene også dokumentert hvordan sosiale forskjeller preger barns oppvekst og skolehverdag. Når noen barn møter støtte og trygghet hjemme, mens andre møter uro og bekymringer, blir forutsetningene for læring svært ulike.
Dette er ikke bare en utfordring for lærere i klasserommet, men for ledelse i hele oppvekstfeltet. Når forskjellene øker, må barnehager, skoler og kommuner ta stilling til hvordan de organiserer innsats og ressurser – slik at det ikke blir tilfeldigheter eller enkeltpersoners engasjement som avgjør hvem som lykkes.
Også internasjonal forskning underbygger dette. Professor Lee Elliot Major viser at barn med like evner kan få helt ulike resultater i skolen – ikke på grunn av evner, men på grunn av ulikheter i oppvekst og støtte. Når noen får systematisk oppfølging hjemme og andre ikke, vokser gapet.
Derfor blir skole- og kommuneledelse helt avgjørende. Ta leseopplæring som eksempel: Når en enkelt lærer gir ekstra hjelp, kan det bety mye. Men når en hel kommune samordner innsatsen – med felles planer, tidlig innsats og et lag rundt barnet – da skaper vi rammer som virkelig utjevner forskjeller. Da får alle barn muligheten til å mestre.
Dette er også kjernen i boka Ledelse i oppvekstsektoren: Ledelse handler om å se helheten og få til samarbeid på tvers. Når skole, barnehage, helsetjenester og kommunen jobber sammen, blir likeverd mer enn et ord – det blir en praksis som bærer.
Vi i IMTEC brenner for å bidra til dette. Ikke fordi vi «selger en metode», men fordi vi mener at ledere og ansatte i oppvekstfeltet har en av de viktigste jobbene i samfunnet: Å gi barn og unge en reell mulighet til å lære, mestre og oppleve verdi i fellesskapet. Vårt engasjement er å støtte ledere og team til å stille de spørsmålene som betyr noe:
• Hvem er det vi ikke når i læringen vår?
• Hvordan kan vi skape rammer som sikrer at alle barn får samme mulighet?
Valgkamp handler om prioriteringer. Om hvilke rammer vi som samfunn setter. Og vi mener: Den viktigste investeringen er å sikre at alle barn får lære, mestre og kjenne at de betyr noe.
Likeverd er ikke et festord. Det er et valg. Og når vi velger å se alle barn, styrker vi både læring, fellesskap og demokratiet vårt.