Fem veier til elevengasjement?
Dennis Shirley og Andy Hargreaves er internasjonale skoleforskere som i boken "Fem veier til elevengasjement" ønsker å vise hvordan vi kan bevege oss bort fra en standardisert undervisningsform for å få en mer holistisk, personlig og medmenneskelig skole. De anvender både psykologisk og sosiologisk teori om engasjement og motivasjon.
I forordet til boken Fem veier til elevengasjement inviterer Owen til dans og sier "Å engasjere seg kan også bety å by opp til dans. Dansing handler ikke om å huske trinn, men om å være åpen for bevegelse" (Shirley & Hargreaves, 2022).
Shirley og Hargreaves presenterer fem veier til elevengasjement (ibid, 2022):
1. Magi og kreativitet (indre verdi)
Elevene opplever indre verdi når de får mulighet til å engasjere seg i aktiviteter som er genuint interessante, lekende eller vakre. Rike oppgaver, åpne spørsmål og det at elever og lærer undrer seg sammen, slik at elevene får bruke fantasien.
Kommentarer:
FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å bli hørt, til deltakelse og innflytelse. Den legger premissene for elevers medvirkning i skolen (Forente nasjoner, 1989, artikkel 12).
Demokrati og medvirkning er en del av opplæringens verdigrunnlag. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. Demokrati og medborgerskap er ett av de tverrfaglige temaene i Overordnet del av læreplanen. Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 2, 8, 13–15).
I L20 legges det stor vekt på en utforskende tilnærming til læringsarbeidet. I den nye PISA rapporten blir elevene derfor spurt om hvor ofte de møtte skolearbeide med ulike tilnærminger (PISA 2022). Resultatene viser at kun en lav andel elever svarer positivt på dette spørsmålet
2. Mening og formål
Elevene opplever mening når det de lærer er så viktig for dem at det begynner å påvirke identiteten deres og deres ønske om å gjøre en forskjell. Oppgavene må være relevante og meningsfulle og som også gir dem mulighet for samarbeid med andre elever.
Kommentarer:
Elevene utvikler seg best i et læringsmiljø som "tilrettelegger og støtter elevenes aktive engasjement i læring, oppmuntrer til samarbeid og fremmer atferd som kommer andre mennesker til gode" (Schleicher, 2019 s. 48).
Hargreaves og Sims mener at prinsippene i dybdelæring bidrar til å engasjere elevene i langt større grad i både hvorfor og hvordan de lærer fagstoffet. De tre prinsippene er; Elevens stemme: Å involvere elevene aktivt i å skape sin egen læring sammen med læreren, Vurdering for læring: Kontinuerlige tilbakemeldinger fra lærer, medelever og egenvurdering og Å lære å lære: Å hjelpe elevene til å forstå hvordan de lærer og øke bevisstheten om egen læring og metakognisjon (Shirley & Hargreaves, 2022).
3. Tilhørighet og tilknytning (assossiasjon)
Elever som føler seg alene, mobbes eller ekskluderes har høyere sannsynlighet for å oppleve psykiske helseproblemer og underpresterer på skolen. Opplevelsen av fellesskap blir ofte sterk når vi er engasjerte. Livet på skolen må utformes slik at det fører mennesker sammen, fremfor å skille dem fra hverandre.
Kommentarer:
Dette understrekes også i opplæringsloven: Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven, 1998, § 9A-8).
Resultatene fra PISA 2023 at viser at norske elever rapporterer om høyere grad av tilhørighet enn elever i de andre nordiske landene. 23% føler at de ikke hører til på skolen, at de føler seg ensomme (14%) og at de føler seg annerledes og ikke passer inn (19%). At de fleste norske elever har et godt forhold til skolen og det fremkommer også av resultatene fra Elevundersøkelsen fra 2023. 85% svarer at de trives godt eller svært godt på skolen.
Undersøkelsen viser er en tydelig sammenheng mellom elevenes rapportering om mobbing og faglige prestasjoner. Vi vet at mobbing kan føre til alvorlige og langsiktige fysiske og psykiske problemer og at det går ut over elevenes faglige utvikling.
4. Stemme og involvering (myndiggjøring)
Myndiggjøring er en prosess hvor eleven får økt kontroll over beslutninger og handlinger som virker inn på læring. Lærere må involvere og inkludere elevene i beslutninger og gi elevene utfordringer og reell innflytelse på undervisningen.
Kommentar:
I Overordnet del finnes også beskrivelsen av et inkluderende læringsmiljø og hvordan dette skal prege skolens praksis gjennom at elevene både skal medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet de skaper sammen med lærerne.
5. Fokus og mestring
Fokus og utholdenhet er nødvendig hvis elevene skal oppnå mestring i sin læring, trivsel og livskvalitet. Lærerne må ta være på og dytte elevene sine framover slik at de ikke lar seg distrahere av for mye skjermtid og flyktig underholdning. "Lidelse" er en viktig del av læring og livet.
Kommentarer:
PISA 2022 undersøkelsen ønsket å se nærmere på om elevene opplever at de har et lærende tankesett (growth Mindset) eller et låst eller fiksert tankesett (fixed mindset) (Dweck & Yeager, 2019) Elevene ble derfor spurt om hvor enige eller uenige de er i utsagnet «Intelligens er noe ved deg som du ikke kan endre så mye». Resultatene viser at 59 prosent av norske elever har holdninger som forbindes med et lærende tankesett, mens 41 prosent ser ut til å ha et låst tankesett. Analysene av gjennomsnittsresultatene vil elever med et lærende tankesett er 29 poeng høyere enn elever med låst tankesett.
Forfatterne anbefaler oss å konfrontere de fem fiendene til engasjement som er misnøye, frakobling, dissosiasjon, umyndiggjøring og distraksjon. De løfter frem forstillingen om hvor mye mer engasjement vi kan skape ved å blande mer av læringen med kreativitet, magi og en følelses av mening og formål. Å skape engasjement gjennom å kunne påvirke egen læring, egen skole og føle at de virkelig hørte til der. At digital teknologi blir en støtte til læring og kritisk tenkning og ikke kun en distraksjon.
Ulike former for manglende engasjement og motgiften mot dem
Misnøye - Magi og kreativitet
Frakobling - Mening og formål
Dissosiasjon - Tilknytning og tilhørighet
Umyndiggjøring - Stemme og involvering
Distraksjon - Fokus og mestring
Boken kan være et bidrag til refleksjon over årsaken til manglende motivasjon hos elever og kolleger i skolen og bidra til å utforske ulike engasjementsstrategier som bidrar til å endre både det som skjer i klasserommet og på skolen som helhet.
"Let's dance!"
Skrevet av: Vigdis Nordahl Hansen
Sist endret: 4.mars 2024
Litteratur:
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – prinsipper for skolens praksis. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.1-et-inkluderende-laringsmiljo/
Menneskerettsloven. Vedlegg 8. FNs konvensjon om barnets rettigheter. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_bkn-1#bkn%2Fa12
Opplæringsloven. (2017). Kapitel 9 A. Elevenes skolemiljø. Lovdata. https://lovdata.no/nav/lov/1998-07-17-61/kap9a
EDUCATE. (2024). Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagets egenart. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/educate/rapporter/educate-rapport-3-2024.pdf